Denne uttalelsen kommer i en fortrolig samtale. Det ville aldri blitt sagt høyt i et rom med flere tilstede. Den beskriver fastgrodd kultur og er usynlig for HMS-ansvarlige og ledere.

Og kanskje enda mer interessant; er det andre fagområder som lider av den samme stagnasjonen? I så fall kan kanskje læringen innen dette HMS-studiet være overførbart på andre områder.

Disse fem områdene som kulturen så sterkt beskytter viser seg å være:

(1) Få det gjort
Usikret praksis som rettferdiggjøres av stramme tidsfrister.

(2) Udiskutabel inkompetanse
Etablerte regelbrudd som holdes i hevd på grunn av manglende kompetanse som ikke kan diskuteres.

(3) Bare denne ene gangen
Usikrede enkelthendelser man rettferdiggjør som unntak.

(4) Dette er overdrevet
Usikret praksis som ignorer forsiktighetshensyn som blir betraktet som overflødig.

(5) Er du på laget eller ikke?
Usikret praksis som rettferdiggjøres med hva som er best for teamet, selskapet eller kundene.

Studiene tallfester en minoritet på 25-28% som trosser gruppepresset. Disse har evne og motivasjon til å si i fra. De er ikke problemet. Utfordringen ligger i hva man gjør med de øvrige. Forskningsrapporten er spennende lesning for den som ser problemet og ønsker å gjøre noe med det.

* VitalSmarts 2013, "Silent Danger - The Five Crucial Conversations That Drive Workplace Safety"

Har du vært deltager i et prosjekt som bommer på resultatene? Undersøkelser utført av VitalSmarts og Concourse Group (2006) viser at 91% av store prosjekter møter veggen på en eller flere måter. Det kan vel ikke være så høy feilprosent, sier noen. Joda, det kan se slik ut, og med rette spør vi: "Hva da med små prosjekter eller de som er av tilsynelatende mindre betydning?"

50-70% økning i vellykket prosjektgjennomføring
De samme undersøkelsene avdekket flere faktorer som har innvirkning på om et prosjekt vil innfri tidsfrister og budsjetter. Det funnet som kanskje er mest spennende er muligens dette:

Hva er såkalt "faktaløs planlegging"? Faktaløs planlegging er når man staker ut kursen uten presise data, eller oppstartsmøter som ikke på realistisk vis hensyntar påkrevet tid og ressurser. En grundig og riktig start ser altså ut til å ha stor innvirkning på resultatene.

Sammen med fire andre faktorer, som berøres i forskningssammendraget, ser det ut til å være mulig å foreta kun små endringer og å øke graden av vellykkede prosjekter med inntil 50-70%. Og hva er "vellykket"?

• Til rett tid,
• innenfor budsjettrammen,
• i henhold til spesifikasjon og...
• ...med teamfølelsen intakt.

Så til poenget. Alle de fem omtalte faktorene ser ut til å treffe ett sårt punkt som til syvende og sist gjør utslaget: "Mangelen på gode avgjørende samtaler". Hva er "avgjørende samtaler"? Det er de samtalene man burde hatt, men som enten ikke blir tatt eller blir gjort på en dårlig måte. Veldig vanlig er for eksempel at noen i prosjektet ser at en tidsfrist glipper, men sier ingenting og overlater til andre å tak i det.

Noen samtaler er rett og slett viktigere enn andre. Da kan man jo undre seg hvorfor ikke flere får enkel opplæring i hvordan man får øynene opp for og gjennomfører slike "avgjørende samtaler"... spesielt når det finnes så mye forskning som viser at dette er noe av det som slår mest ut i resultatene man oppnår?

Nobels prisutdelinger sies å ha blitt etablert etter Alfreds eget ønske, nettopp fordi han ville unngå å bli husket slik en fransk avis skrev i 1888: "...han oppfant måter å drepe flere mennesker på en noen gang før."

Hvordan vil ditt ettermæle bli? Hva avgjør det? Hvordan kan det påvirkes? To nøkler...

(1) Velg fokus
Å vurdere hele livet med tanke på navn og rykte er kanskje ikke hverdagskost for de fleste? Men hva med å vurdere hvordan du vil bli husket for den jobben du gjør akkurat nå? Hvordan skal du prege selskapet, avdelingen, teamet, resultatene? Har det noe å si? Er det viktig? Hvis ja, hvordan gjør man i så fall det?

Så først, la oss være tydelige, presise og rett på sak. Ja, resultater er viktig. Det du skaper av verdi avgjør ikke bare hvor mye du eller selskapet tjener. Resultatene er i sum den du er, den du var. Resultatene er deg.

(...og det visste du vel, at gode resultater vanligvis henger sammen med stor frihet!)

Hva er så begynnelsen på gode resultater? Det kan enkelt besvares med ett ord. Fokus!

Det første som kreves for å prestere høyt på ett eller få områder er å velge bort "alt det andre". Det betyr ikke at alt annet ofres fullstendig, for balanse er en avgjørende plattform. Men det betyr i det minste at "det andre gode" ikke får oppmerksomheten til det viktigste. Her er fire kjappe trinn for hvordan et team kan få fokus:

1. Ikke velg mer enn tre mål
2. Let etter de vitale adferdene* som påvirker målene mest
3. Kvantifiser hvor mye du trenger og skriv det opp
4. Oppdater og synliggjør resultatene ukentlig, helst daglig

Hva er vital adferd? Det er nøkkelaktivitetene som driver resultatene, og ofte mange andre resultater. Noen eksempler på vital adferd og artige sammenhenger kunne være: (1) Sannsynligheten for å lykkes med å spise mindre godteri viser seg å avta med kvadratet av antall meter du plasserer det fra der du vanligvis slapper av. (2) Sannsynligheten for å spise mindre varierer direkte med størrelsen på tallerkenen. (3) Sannsynligheten for å samarbeide om et prosjekt er mindre enn 0,5% dersom du jobber i to forskjellige bygg.

Fokus er så lett å vanne ut at undertegnede gjennom 21 år har identifisert totalt 64 feller i fasiliteringen av små bedrifter og store konsern. De fire eksemplene nevnt over er godt kjent blant folk flest. Min erfaring tilsier at færre enn 1 av 100 bedrifter har fokus i ordets rette forstand. Det syns i menneskene og, tro meg, det har direkte innvirkning på resultatene.

(2) Gjennomfør det du velger
Sjekklisten er enda lenger når det gjelder gjennomføring. I stedet for å si for mye, la oss heller påpeke dette ene poenget når det gjelder gjennomføring i team og organisasjoner:

La rapporteringen bli lystdrevet og gjennomsiktig.

Fokus og gjennomføring. Det er nøklene for å få resultater.

Selv er jeg der at jeg på privat basis har valgt de menneskene jeg ønsker å bety mest for. Jeg har bestemt meg for hvordan jeg kan være en "helt" for disse menneskene, og så forsøker jeg å leve opp til det fra dag til dag. Jeg er såvisst ingen ekspert i eget liv, men over tid kan jeg kanskje lykkes..? ;-)

* Kerry Patterson, Influence - The New Science of Leading Change, Second Edition. McGraw-Hill: 2013