Skal jeg bli venn med utenriksministeren?

Resultater beror på mange faktorer. To av dem ser ut til å være kompetanse og de bekjentskapene vi har. Har du og dine kolleger et bevisst forhold til dette?

Du har kanskje opplevd det samme? Når du åpner innboksen ligger det en invitasjon fra LinkedIn: "Børge Brende wants to connect with you"?

...men kanskje ikke fra utenriksministeren? Jeg beundrer mannen, så rent intuitivt aksepterer jeg nok invitasjonen. Likevel, jeg kjenner ham jo ikke. Har aldri hilst på ham en gang... Kanskje jeg får en mulighet nå? ;-)

Ser for meg svaret; trykker på reply: "Takk for invitasjonen, Børge. Kan dessverre ikke huske å ha møtt deg, men tar gjerne en uformell lunsj for å bli bedre kjent."

Kilde: adressa.no 13. okt 2013, foto: Glen Musk

Kloke hoder + gode nettverk
I dagens nettverkssamfunn betyr bekjentskaper og relasjoner stadig mer. Så lurer jeg litt på: har mennesker og kontakter blitt et slags statussymbol, også? Tenker, det er jo litt kult å ha utenriksministeren i sitt nettverk, eller hva? Blir vi for overfladiske? Eller kanskje det ikke lenger er så viktig å ha kjent pusten på dem man har i nettverket sitt? Eller, vent, det er kanskje ikke utenriksministeren som har invitert meg..? Hvor er det verden tar oss? Spennende. Litt skummelt. Nyttig? Jeg er ikke alltid like sikker, må jeg tilstå.

Uansett. Alle piler peker opp for sosiale nettverk. Sist uke lanserte vi Norsk Styrebase. Kanskje et eksempel på hvilke muligheter som finnes i dag. Kun to dager etter lansering hadde mer enn 1.100 registrert seg på norskstyrebase.no. Nå tar det bare noen få klikk å finne styrekandidater, og hele kontaktlisten kan lastes ned i et regneark.

Og for ordens skyld. Joda, i dag aksepterte jeg invitasjonen fra utenriksministeren. Den har blitt liggende lenge i innboksen. Jeg er smigret. Er det egoet som driver oss? For min del er jeg mest opptatt av hver enkelt person og hvordan vi kan skape verdier sammen.