Når resultatene er gode, men stagnerer

Er organisasjonen mett? Har dere nådd et punkt der resultatene er gode nok? Eller kanskje ikke gode nok, men at det siste lille har en for høy pris å utbedre. Da er dere ikke alene.

"Arbeids- og tidspresset er stort. Vi må levere raskt, og helst fortere enn det som er teknisk mulig å få til. Fristelsen til å kutte litt i de rutinene som er minst farlige er stor, og enda større når de andre på teamet forventer det. Gruppepresset er nok noe som får meg til å gjøre som de andre - slurve litt for å spare tid og krefter. Det går jo stort sett bra..."

Denne uttalelsen kommer i en fortrolig samtale. Det ville aldri blitt sagt høyt i et rom med flere tilstede. Den beskriver fastgrodd kultur og er usynlig for HMS-ansvarlige og ledere.

Hvordan lukke det siste gapet?
Undersøkelser utført av VitalSmarts i 2013* indikerer at resultatene innen helse, miljø og sikkerhet stagnerer. Det kan se ut som om man har nådd et punkt der utstyr, systemer, opplæring og regler / rutiner / policy har tatt oss så langt det er mulig å komme. Hva er det "siste lille" som skal til for å lukke gapet?

Og kanskje enda mer interessant; er det andre fagområder som lider av den samme stagnasjonen? I så fall kan kanskje læringen innen dette HMS-studiet være overførbart på andre områder.

Så hvor ligger problemene? Før vi sier mer om dette, la oss først erkjenne et problem som bare forsterker dem. Ledere som sier: "Nei, dette problemet har ikke vi. Våre resultater viser at vi har klart å innføre nulltolleranse for feil." Da må vi kanskje spørre: Betyr dette at alt gjøres riktig, og at feil aldri mer vil forekomme?

Studiene viser at så mye som 93% av ansatte sier at de og kollegene fremdeles er sårbare på grunn av "1-5 udiskutable", altså problemstillinger som er tabu belagt.

Disse fem områdene som kulturen så sterkt beskytter viser seg å være:

(1) Få det gjort
Usikret praksis som rettferdiggjøres av stramme tidsfrister.

(2) Udiskutabel inkompetanse
Etablerte regelbrudd som holdes i hevd på grunn av manglende kompetanse som ikke kan diskuteres.

(3) Bare denne ene gangen
Usikrede enkelthendelser man rettferdiggjør som unntak.

(4) Dette er overdrevet
Usikret praksis som ignorer forsiktighetshensyn som blir betraktet som overflødig.

(5) Er du på laget eller ikke?
Usikret praksis som rettferdiggjøres med hva som er best for teamet, selskapet eller kundene.

Studiene tallfester en minoritet på 25-28% som trosser gruppepresset. Disse har evne og motivasjon til å si i fra. De er ikke problemet. Utfordringen ligger i hva man gjør med de øvrige. Forskningsrapporten er spennende lesning for den som ser problemet og ønsker å gjøre noe med det.

* VitalSmarts 2013, "Silent Danger - The Five Crucial Conversations That Drive Workplace Safety"