forsker | forfatter | fasilitator
Tlf 9829 8854
  • HJEM
  • BIO
  • TJENESTER
  • BØKER
    • Slik vinner du styrerommet
    • 3E
  • ARTIKLER / BLOGG
  • KONTAKT
    • Forskningskanalen
    • Norsk Styrebase
    • Styremedlemmer i Norge
    • Vidar Top

Hvordan bevege en gruppe mennesker?

26/9/2019

 
Hvordan øker man konsentrasjonen og trivselen og utbyttet til deltagere? Hva gjør man for å skape diskusjon og refleksjon som starter reell endring?
Dette er spørsmål jeg har testet ut de siste 28 årene. Syv år før denne bevisste treningsprosessen startet var i 1984. Som 14-åring inviterte min norsk-lærer meg til å holde et foredrag om et interessefelt for parallellklassen. På denne tiden var slike foredrag i skolen uvanlig. Etter å ha forhørt meg med min storebror, som nettopp hadde kommet hjem fra utlandet og hadde gjort seg verdifulle erfaringer på området, anbefalte han meg å kun bruke tavlen til å tegne og forklare, ikke lysbilder eller andre passiviserende hjelpemidler. Jeg kan fremdeles huske de positive tilbakemeldingene jeg fikk. Noe hadde fungert svært godt. I dag har jeg mange tiår å se tilbake på. Hva er de viktigste prinsippene jeg har lært, testet ut og oppdaget?

Hva er fasilitering? Fasilitering er "å hjelpe en gruppe mennesker til å endre adferd sammen til bedre resultater", alt annet er detaljer som støtter dette formål. Vi kunne snakke mye om detaljene, som er spesifikke ferdigheter viktige for å skape en helhet, men dersom jeg ble utfordret på å fremheve kun tre prinsipper, da ville jeg velge disse:

(1) Vær bevisst på "push" og "pull"
De fleste har hørt om prinsippet, men når man iakttar personer som leder en diskusjon, oppdager vi at man ved ren empirisk måling sjelden er tro mot den pedagogiske regelen i faktisk gjennomføring. I korthet: Når man tilfører ny informasjon eller kunnskap, modeller eller tall, skulle man raskt formidle budskapet og unngå å stille spørsmål. Dette er "push". (Motsetningen er "pull" hvor man typisk stiller spørsmål for å skape refleksjon og stimulere utveksling av tanker og følelser.) Det å stille spørsmål når man tilfører noe tilhørerne ikke har hørt om før, kan, hvis ikke vi er oss det bevisst, skape en rekke negative ringvirkninger, alt fra at deltagere "svarer feil" eller mangelfullt til at man føler at leder opptrer som en "besserwisser". Vær forsiktig med å stille annet enn retoriske spørsmål i denne fasen.

(2) Bruk overvekt av refleksjonsspørsmål
Spørsmål med fasitsvar kan være nødvendig, men har innledningsvis fremdeles tilnærmet verdi lik null. Det er når man stiller synse-spørsmål som "Hva tror du kan være verdifullt for oss andre når..?" eller "Det finnes sikkert ulike synspunkter på dette... hvilke tanker gjør du deg om..? I dette ligger også kanskje den største gullklumpen: Ikke gi dem svarene eller løsningene, fordi vi ikke har dem. Når vi oppriktig tror dette, at vi ikke er eksperten på svaret, kun best til å hjelpe folk finne svaret, først da kan vi virkelig endre egen adferd og bli flinkere til å stille hensiktsmessige spørsmål. Vitenskapen knyttet til spørsmål er svært omfattende. Lær deg faget å stille gode spørsmål - i hensiktsmessig og effektiv rekkefølge som prosess. Husk! Vanligvis er det slik at "når deltagerne snakker er man økende bevisst - når jeg snakker sovner gruppen".

(3) Fortell historier (under 2 min)
Derfor er dette siste punktet så avgjørende. Hvis vi må prate og forklare noe ("push") faller oppmerksomheten med stormskritt, med mindre vi forteller en historie. Botemiddelet mot teori og modeller kan være en fargerik og godt fortalt hendelse fra virkeligheten. En historie er vanligvis best dersom den er en personlig erfaring. Mulige dimensjoner som kan erstatte egne opplevelser er andres historier eller hendelser, alternativt eksempler, anekdoter, vitser, lignelser, allegorier, tenkte scenarier eller fabler. Det er min personlige oppfatning at profesjonelle foredragsholdere og fasilitatorer oppdager historiefortelling på flere nivåer og dybder ettersom årene går. I dag er jeg en helt annen historieforteller enn jeg var for tjue år siden.

Jeg kunne trekke frem mange momenter ved god fasilitering, men dersom disse tre ikke er på plass vil det meste svikte i lys av det endelige formålet - å tilrettelegge a) reell b) varig c) kollektiv d) endring.

Ulempen kan være at grunnleggende ferdigheter ofte er litt kjedelig, for det er jo i detaljene og forlengelsen av disse at vi finner "godteriet" som de fleste (meg selv inkludert) brenner for. Dessverre er det likevel nødvendig å lære å gå før man kan løpe. Jeg har oppdaget at jeg alltid kan evaluere gruppens resultater i den grad jeg som fasilitator bryter eller etterlever et eller flere av disse tre prinsippene.
    Picture

    Jeg skriver om

    ...påvirkning som endrer

    tenkning og atferd

    ​...for bedre resultater!

    Abonner via epost:

    ORCID iD iconhttps://orcid.org/0000-0003-0376-1297

    Mest leste

    Beklager å måtte si det,
    men du lukter vondt

    Mest leste

    Hvilke konsekvenser
    kan et kyss ha?

    Mest leste

    Hvis noen kunne dø,
    ville du sagt i fra? 

    Kjøp Vidars siste bok
    Picture

    Kurstilbud

    Fra strategi

    til gjennomføring

    Knekk koden
    med spørsmål


    Retorisk ledelse

    Salgsresultater

    Forhandlinger

    Kjøp Vidars bok om salg
    Picture

    RSS Feed

    Arkiv

    January 2023
    June 2022
    May 2022
    March 2022
    February 2022
    October 2021
    September 2021
    July 2021
    June 2021
    April 2021
    March 2021
    November 2020
    September 2020
    August 2020
    July 2020
    March 2020
    September 2019
    November 2018
    October 2018
    June 2018
    March 2018
    April 2017
    February 2017
    February 2016
    August 2015
    April 2015
    March 2015
    November 2014
    September 2014
    August 2014
    June 2014
    April 2014
    March 2014
    January 2014
    December 2013
    November 2013
    October 2013
    September 2013
    August 2013

2023 © vidartop.no. All rights reserved.
Einarbakken 18, 3744 Skien.
Kontakt:
vidar@xcute.no eller tlf 9829 8854.