 | I går la jeg merke til at mitt siste podcast-intervju hadde kommet ut. Jeg fikk dele mine betraktninger om blant annet betydningen av kultur, og hva styret kan gjøre for å designe denne mer bevisst. Artig samtale. Her er introduksjonsteksten: I denne episoden av På Styrerommet setter vertene Ole Sverre Spigseth og Kristian Kvam søkelyset på det ressurs- og kompetansebevisste styret sammen med dagens gjest, Vidar Top – forsker innen lederskap og styreromsarbeid. Samtalen utforsker hvordan et styre kan bygge en sterk organisasjonskultur og sikre at alle ressurser utnyttes til det fulle. |
|
Noen ganger får man muligheten til å dele forskning i mindre grupper av topp kvalifiserte folk. I dag hadde jeg muligheten til å diskutere mine undersøkelser og funn med styret i Forskerforbundet ved USN i Drammen. Mange rike tilbakemeldinger i denne gruppen. Det viktigste for meg var å gjøre enda en testrunde i forkant av å forsvare avhandlingen og rammeverket "A CEB-Based Governance Lens on Conflict". Kort og presist oppsummert: 1) Det finnes en kollektiv felle for styret vi kjenner som "groupthink". Denne har forskningen vært klar over lenge. 2) Det finnes også en individuell felle der styremedlemmer havner i "storytelling" som medfører tie og krige adferd (min forskning). Begge disse fellene er høyst relevante i norske styrer og har uheldige utfall for virksomheten. 3) Heldigvis finnes det også fornuftige korrigeringer man kan gjøre både sammen som styre og individuelt for å komme i et bedre spor. Det fører til mer informerte samtaler og beslutninger. Mer om dette når jeg skal forsvare min thesis.  Presentasjon i styret for Forskerforbundet ved USN.
 Her er en gruppe ledere jeg fasiliterte i Saudi-Arabia.
De siste 12 årene har jeg forsket på atferden til styremedlemmer og ledere i 28 land. Dynamikken er ganske lik på tvers av landegrensene... Et funn som skiller seg ut, er at styremedlemmer (som alle andre) konsekvent oppfører seg i tråd med sine underbevisste følelser. Selv om de kanskje ønsker å handle rasjonelt, avslører atferden at de OGSÅ handler basert ppå følelser, enten de vil eller ikke. Her er en anekdote som kan illustrere poenget: Jeg fikk lov til å observere et norsk styre i 30 minutter før jeg skulle fasilitere en strategi-økt. Under observasjonen viste styremedlemmene 22 krigerske atferdsmønstre (f.eks. vold: avbryte andre, heve stemmen osv.) og 7 tie atferdsmønstre (f.eks. taushet: sarkasme og ironi, ikke svare på direkte spørsmål osv.) Da jeg kom inn, påpekte jeg mine observasjoner og spurte hvorfor dette kunne være tilfelle i en tilsynelatende profesjonell setting. Forbløffet over mitt taktiske spørsmål ble det helt stille i rommet. Etter noen sekunder hørtes forsiktig latter. "Jeg antar at du har oppdaget noe vi ikke har fortalt deg", svarte styrelederen. Den neste timen gikk med til å diskutere noen av de utfordringene og konfliktene som lurte under overflaten. Da disse var luftet, forsvant tie og krige adferden, og vi fikk tilbake de gode samtalene. Føler DU noen gang at kommunikasjonen er anstrengt på grunn av misforståelser eller uløste problemer? Det skjer oftere enn du kanskje tror. Foreslått lesestoff: Newman, A., Donohue, R., & Eva, N. (2017). Psychological safety: A systematic review of the literature. Human resource management review, 27(3), 521-535. Premeaux, S. F., & Bedeian, A. G. (2003). Breaking the silence: The moderating effects of self‐monitoring in predicting speaking up in the workplace. Journal of management studies, 40(6), 1537-1562. Top, V. (2023). Slik vinner du styrerommet. Hegnar Media.  Her er en gruppe ledere jeg fasiliterte i Kroatia.
Jeg har brukt de siste 12 årene til å forske på styremedlemmers og lederes adferd. I 28 land er den politiske maktkampen i virksomheter i all vesentlighet den samme. Det mest fremtredende, hvor overraskende det enn måtte være, er ikke "krigersk adferd, men tie. Det er tausheten blant kolleger og ledere som tar livet av de fleste endringsprosjekter. For å få resultater må du ta tak i det som ikke blir sagt. Jeg har gitt råd til tusenvis av ledere. En av de mest effektive måtene å røyke ut de tause sabotørene er å ha samtaler på tomannshånd med nøkkelpersoner: Still oppriktige spørsmål, lytt og hjelp dem dele frykt og tvil - ta imot kritikk og ta tak i den. Det vil overraske deg hvor mye noen få oppriktige samtaler vil hjelpe alle fremover. Foreslått lesestoff Translated with DeepL.com (free version) Harlos, K., & Knoll, M. (2021). Employee silence and workplace bullying. Pathways of job-related negative behaviour, 201-229. Taylor, L., & Walton, P. (2020). Industrial sabotage: Motives and meanings. In Risk Management (pp. 283-310). Routledge. Williams, K. D., Shore, W. J., & Grahe, J. E. (1998). The silent treatment: Perceptions of its behaviors and associated feelings. Group Processes & Intergroup Relations, 1(2), 117-141. Jeg er så heldig å lede grupper, samtaler og administrasjon i CORPRT. Til sammen er vi nå 100+ kloke hoder fra det ganske land; forskere, næringslivsledere og politikere som har mye å bidra med for å heve listen i norske styrer.  Noen av disse finner du lett tilgjengelig på TenkeTankens LinkedIn-sider, mens andre er synlige i styret, utvalget og forskergruppen.
Konflikten på Gaza-stripen skaper mange sterke følelser. Det er vondt og vanskelig! De årene jeg tilbragte mye tid og krefter i Midtøsten - i alle de ulike landene - kunne jeg ikke bare kjenne på kroppen spenningene som finnes, men også lytte til skjebnene mange lider under. Hva gjør man som fredsmegler i situasjoner når liv har gått tapt og motparten blir en reell trussel? Hvordan hjelper man folk til å møtes i dialog når fornuften er koblet ut og partene er motivert av hevn? Trinn 1: Vis forståelse Alt begynner med forståelse og empati. Jeg valgte å begynne denne posten i et forsøk på å møte deg som leser. Det var ikke uten grunn. Når to parter er i konflikt, uansett grad av alvorlighet, er kravet til hvordan man starter alltid "grunnleggende forståelse og respekt" for den verden andre opplever og de følelsene man har. Verden er ikke alltid logisk, snarere psykologisk. Her kunne jeg nesten stoppe, og la det være med det, for dette første trinnet er noen ganger så uoverstigelig vanskelig at svært få mestrer oppgaven (...også jeg som fredsmegler kan lett bli revet med). Trinn 2: Anerkjenn følelsene Forståelse er døråpneren for å anerkjenne følelsene. Dette gjør dialogen mulig. Mitt mål i enhver megling er samtalen der man i størst mulig grad - over tid - åpner opp for tøffe og ærlige meningsbrytninger. Og jeg skynder meg å tilføye, hjelpe partene til å dele oppfatninger med følelsene mest mulig under kontroll. (Jeg medgir selvsagt at "kontroll" er et realtivt begrep, spesielt når drivkraften kan være å bokstavelig talt ta strupetak på den andre.) I et overordnet forenklet perspektiv har jeg vært vitne til at a) når motsetningsforholdet er (subjektivt) av mindre betydning tenderer vi til å "tie" (dvs la oss irritere og søker oss bort fra den andre), og b) når konflikten får et høyt adrenalin-nivå velger vi (reaktivt) å "krige" (dvs tvinge oss på den andre med makt). Min oppgave som megler er å finne den hårfine balansen i midten, det vil si "respektfylt dialog". Dette skjer når folk føler seg respektert og forstått (ref: psykologisk trygghet). Trinn 3: Forplikt partene I det øyeblikk begge parter føler seg forstått (og det kan ta tid), har jeg som megler en gyllen anledning til å ta et avgjørende neste skritt: Forplikte begge parter til å gjennomføre "hvorfor-reisen". Dette er hinder nummer to, og jeg ser ofte i spente og fastlåste situasjoner at dette ikke gjøres. Da går det galt, og før eller siden vil de involverte miste besinnelsen underveis og vende tilbake til fysisk maktbruk (krige), og noen ganger til resignasjon (tie), avhengig av hvordan partene føler seg behandlet.  En gruppe i Saudi Arabia (2015) feirer etter endt megling. Trinn 4: Utforsk "hvorfor" Når forståelse har bidratt til å redusere adrenalin-nivået, og man har fått tilbake den klarttenkende hjernen (Merk! adrenalin driver blodet bort fra hjernen til store muskelgrupper), og når begge parter er forpliktet, kan en samtale med substans begynne... Samtalen bør ha en helt bestemt retning for at løsningene kan synliggjøres: Hjelpe begge parter til å uttrykke og forklare hvorfor. Prinsippet er enkelt, men krevende å praktisere. (En parallell kan være min professors uttalelse fra da jeg selv var student: "Matte er verdens mest eksakte vitenskap. Det er når man skal anvende matte i den virkelige verden at vi får problemer.") Målet for samtalen er kort sagt å utforske hvorfor. Dette betyr at jeg retter spørsmål og undring mot, ikke hva man vil og har gjort, men hvorfor gjorde du eller vil du dette"? Ironisk nok kan hvorfor-spørsmålene nettopp være skadelige i sin form, fordi partene lett kan føle at de blir stillt til veggs eller anklaget. Det er ikke hensikten. Heri ligger djevelskapen i oppgaven; for min del spør jeg derfor helst "hvorfor" uten å bruke ordet. Min oppgave er å fasilitere en samtale der motivasjonen til den enkelte kommer frem i lyset, og dette kan gjøres med spørsmål som:
Dette er noen eksempler på "hvorfor-spørsmål" uten å bruke ordet. Dersom svarene ikke asvstedkommer konstruktive svar, vil jeg som megler grave ytterligere ved å stille oppfølgende spørsmål og tilføye ordet "egentlig": "Jeg hører hva du sier. Jeg vil gjerne forstå dine beveggrunner. Hva tenker du kan være de egentlige grunnene til at du..?" Spørsmålene utformes med en underliggende undring der jeg respekterer at den som spørres selv ikke helt vet svaret. Vi undrer oss sammen. Trinn 5: Synliggjør ønskene Det forløsende øyeblikk i vellykket megling er når partene tydelig beskriver sine dypeste ønsker. Hvorfor? Vanligvis oppdager man da gradvis at det tross alt faktisk finnes overlappende interesser, tro det eller ei. Dette er meglingens høydepunkt. Som megler velger jeg å oppsummere og tydelig skrive ned det som kommer frem. Det hjelper alle som er involvert til å ta inn over seg den andres ønsker. Ønsker = behov. Trinn 6: Søk løsninger basert på behov, ikke strategi Når vi sammen oppdager at vi vil mye av det samme er det mulig å snakke om løsninger. Disse løsningene kan raskt forsårsake at følelsene blusser opp, spesielt når man blir konkret, men dette skjer ikke i like stor grad dersom man tar utgangspunkt i de felles behovene partene har. Da kan samtalen preges av grunnleggende respekt, og forslagene til løsning blir mer konstruktive. Hva kan disse trinnene bety for deg og meg i hverdagen? Jeg har opplevd at dersom jeg anvender disse seks prinsippene når jeg selv er part i en konflikt, blir jeg mykere i kantene. Tenk gjerne med fokus på verbene for hvert trinn:
Kilde: E.V. Top, Slik vinner du styrerommet, Hegnar Media 2021 I en av mange samtaler i arbeidet med neste bok, sier Gerhard Heiberg noe til meg som har begynt å modnes: "...vi snakker oss sammen..." For et spennende uttrykk for hvordan vi som samhandlende mennesker rådfører oss med hverandre ikke bare for å bli enige, men for å føle felles eierskap og større enhet som et resultat av ærlige og åpne meningsbrytninger. Når vi er villige til å dele informasjon, erfaringer, innsikt, meninger og følelser skjer det noe med oss, og også som gruppe. Det var en verdifull erfaring for meg å tilbringe tid med Gerhard. Han delte mange betraktninger som vil gjøre både forskningen og neste bok til noe som kan gi retning i hverdagen og dype tanker til refleksjon over hva som virker og ikke virker når vi skal lede og inspirere andre. Her er en liten smaksprøve. I dag var jeg på enda en sykletur med min egen mor og datter. La meg dele noen betraktninger... I flere år har jeg sunget barnesanger sammen med eldre hver lørdag morgen på et sykehjem. Opplevelsen er like fantastisk hver gang. Ingenting har en så forbløffende opplivende effekt på demens som musikk. Gleden man ser i øynene kan ikke beskrives. Noe så enkelt som en gitar og litt rytme er alt man trenger for at hjernen skrus på; identiteten og menneskeverdet kommer tilbake. For meg har kjærligheten til den enkelte vært motivasjonen. Å hilse på ved navn før sangen har en annen smak enn etter at vi har sunget. Et lite øyeblikk er de tilbake. Smilet i ansiktet sier alt. Når vi synger "Lille Petter edderkopp" kan man se at hendene knyter seg når muskulaturen kommer til live. Rytmefoten våkner. Samtalene blir meningsfylt og minner strømmer frem. Tilfredsstillelsen er enorm, for alle. Nye omgivelser ser ut til å gjøre mye av det samme. Når vi som tre generasjoner på samme sykkel får litt vind i håret, puster inn frisk luft og får nye synsinntrykk og variasjon er det lettere å dele tanker og følelser. Jeg er takknemlig for disse stundene, som gir livet dyp mening. Og dersom jeg skulle gjort meg noen betraktninger som forsker: Om ikke lenge kommer jeg til å investere tid og krefter i å dokumentere empirisk hvor verdifullt slike aktiviteter er for enkeltpersoner og samfunnet. p.s. Visste du at muligheten til å ta med en hvilken som helst (ensom) eldre person er lett og gratis tilgjengelig for deg og dine når som helst via www.book2go.bike. Det finnes mange muligheter i Grenland. Ta turen nå!  |
Jeg skriver om...påvirkning som endrer 
Kurstilbud
Fra strategi til gjennomføring Knekk koden med spørsmål Retorisk ledelse Salgsresultater Forhandlinger 
Arkiv
November 2024
|
https://orcid.org/0000-0003-0376-1297
RSS Feed