I en av mange samtaler i arbeidet med neste bok, sier Gerhard Heiberg noe til meg som har begynt å modnes: "...vi snakker oss sammen..."

For et spennende uttrykk for hvordan vi som samhandlende mennesker rådfører oss med hverandre ikke bare for å bli enige, men for å føle felles eierskap og større enhet som et resultat av ærlige og åpne meningsbrytninger. Når vi er villige til å dele informasjon, erfaringer, innsikt, meninger og følelser skjer det noe med oss, og også som gruppe.

Det var en verdifull erfaring for meg å tilbringe tid med Gerhard. Han delte mange betraktninger som vil gjøre både forskningen og neste bok til noe som kan gi retning i hverdagen og dype tanker til refleksjon over hva som virker og ikke virker når vi skal lede og inspirere andre. Her er en liten smaksprøve.

I dag var jeg på enda en sykletur med min egen mor og datter. La meg dele noen betraktninger...

I flere år har jeg sunget barnesanger sammen med eldre hver lørdag morgen på et sykehjem. Opplevelsen er like fantastisk hver gang. Ingenting har en så forbløffende opplivende effekt på demens som musikk. Gleden man ser i øynene kan ikke beskrives.

Noe så enkelt som en gitar og litt rytme er alt man trenger for at hjernen skrus på; identiteten og menneskeverdet kommer tilbake. For meg har kjærligheten til den enkelte vært motivasjonen. Å hilse på ved navn før sangen har en annen smak enn etter at vi har sunget. Et lite øyeblikk er de tilbake. Smilet i ansiktet sier alt. Når vi synger "Lille Petter edderkopp" kan man se at hendene knyter seg når muskulaturen kommer til live. Rytmefoten våkner. Samtalene blir meningsfylt og minner strømmer frem. Tilfredsstillelsen er enorm, for alle.

Nye omgivelser ser ut til å gjøre mye av det samme. Når vi som tre generasjoner på samme sykkel får litt vind i håret, puster inn frisk luft og får nye synsinntrykk og variasjon er det lettere å dele tanker og følelser. Jeg er takknemlig for disse stundene, som gir livet dyp mening.

Og dersom jeg skulle gjort meg noen betraktninger som forsker: Om ikke lenge kommer jeg til å investere tid og krefter i å dokumentere empirisk hvor verdifullt slike aktiviteter er for enkeltpersoner og samfunnet.

p.s. Visste du at muligheten til å ta med en hvilken som helst (ensom) eldre person er lett og gratis tilgjengelig for deg og dine når som helst via www.book2go.bike. Det finnes mange muligheter i Grenland. Ta turen nå!

Hvis Kristus hadde alle svarene, hvorfor stilte han da spørsmål?

Jeg fasiliterer ledergrupper i strategi og gjennomføring, det vil si adferdsendring. Spørsmål er en svært viktig del av faget mitt. Noe av fritiden bruker jeg på samme område, bare i et mer personlig perspektiv. I går fikk jeg muligheten til å dele de første resultatene av mine tolv år forskning innen temaet "Jesu Kristi spørsmål" med gode venner i regi Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn Grenland. Vi møttes i Den norske kirkes lokaler, og i rommet var 29 ildsjeler fra tolv ulike trosretninger, også Skien moské og Human-Etisk Forbund.

Jeg er så vidt i gang med de første statistiske analysene, som ser ut til å bli et livslangt prosjekt fordi omfanget fortsetter å vokse. Jeg har avdekket 370 nedtegnede spørsmål i 63 bibeloversettelser, hvorav 286 spørsmål er unike. Det gjøres stadig nye funn i kategorier av spørsmål. Et eksempel på en analyse sammenstiller kategoriene "spørreord" og "hensikt", som ser ut til å vise at Kristus vektlegger erkjennelse mer enn diskusjon.

Et av læringspunktene kan være at "den største læreren som noensinne vandret på jorden" balanserte retoriske og åpne spørsmål for å hjelpe dem han underviste til å oppdage viktige lekser. Det som selvsagt gjør studiet relevant for oss er at spørsmålene også kan anvendes på oss selv. Dybdene er enorme.

Den lave andelen spørsmål som "inviterer til handling" (kun 9%) ser ut til å være et resultat av at spørsmålene Frelseren spurte var fokusert på undervisning, som ble fulgt av oppmuntrende befalinger. Befalingene (les: invitasjonene) uteblir fra statistikken, fordi disse ikke er formulert som spørsmål. Dette er et markert skille fra filosofenes fremgangsmåte, så langt jeg kan se.

Jeg fikk presentere mange funn. En av perlene er kanskje hvordan Kristi spørsmål blir fremhevet gjennom hebraisk parallellisme, som her vist i form av en kiasme.

Spørsmålet til den lærde "hvem er så min neste", blir besvart i sentrum av det speilvendte budskapet (sammenlign element A med A', B og B' osv) og dernest understreket med samme spørsmål til slutt. Om ikke annet understreker dette i det minste at spørsmålet ikke var tilfeldig uttalt, men snarere nøye designet. Dette gir oss desto større grunn til å legge merke til alle spørsmålene den utvalgte Messias stilte oss.

Om du ønsker en oversikt over alle Jesu Kristi spørsmål i kronologisk rekkefølge og analysert format á 34 kategorier, så gi beskjed ;-)

Mine studier bygger på mye av den forskningen WB Cannon sto for før, under og etter første verdenskrig. Jeg har studert hans mange litterære verk med stor interesse, og altfor sjelden blir han sitert som oppdageren av mange sentrale fysiologiske prosesser vi føler på kroppen til daglig.

Viktigst av alt er kanskje de koblingene han gjorde mellom kropp og følelser og handlinger. I dag måler mine kolleger og jeg disse, og "tie" og "krige" ser ut til å være mer relevant enn noensinne. (Klippet under har jeg lånt fra YouTube og illustrerer noen av sammenhengene.)

Jeg ble spurt om å dele noen av vår siste forskning i styrerommet. Her er kort utdrag fra et foredrag på den nasjonale styredagen i Oslo.

Jeg kjenner en leder som alltid er tilstede. Hun imponerer meg og har gjort det i mange år. Hver gang jeg ser henne i aksjon blir jeg forbauset over hvordan hun får det til.

Hvem er hun? Janne Hafredal Løkken. Hun er barnehagestyrer, og likegyldig om det er barn, personale eller foreldre viser hun samme interesse og oppmerksomhet - i øyeblikket.

Derfor bestemte jeg meg for å ha en samtale og å gjøre et opptak. Legg merke til hvordan hun trekker egne evner i tvil, hvor jordnær og sårbar hun er og hvordan hun beskriver andre fremfor egen fortreffelighet.

Hva jeg tenker..? Ekte hjertefølt påvirkning; slik som når ledere er mennesker man virkelig kan ha gode og nære samtaler med fordi de inngir trygghet, har empati og styrker din identitet. Dette er rikt.

Vi er i Tyrkia. Etter møtet kommer to av lederne til meg: "Hver av oss har ansvar for avdelinger med budsjetter som har motstridende mål. Hvordan kan vi løse et problem som ledelsen har gitt oss?"

Etter en dag med tøffe øvelser og personlige samtaler om både følelser og tilsynelatende umulige rammebetingelser forlot de hotellet fast bestemt på å fortsette samtaler for å nøste opp i et dilemma de trodde var umulig å løse.

Vi er i Spania. Etter møtet kommer en av lederne til meg i fortrolighet: "Jeg har problemer i ekteskapet og vi tror skillsmisse er neste. Kan jeg fremdeles redde forholdet?"

Slik fortsetter det. Om det er på jobb eller i privatlivet støter vi på problemer når vi vil noe av betydning. Samtalene vi ikke har er kimen til at prosesser går i lås. Motgiften er å åpne opp og innlede oppriktige samtaler. Hvor sitter du fast? Hvem burde du snakke med? Ta samtalene - vanligvis kreves flere.

​Hvis du føler deg usikker på hvordan du kan innlede samtalen vurder å benytte et mønster vi kaller BELYS:

B - Beskriv fakta
E - Etabler din historie
L - Lær av den andre (still et åpent spørsmål)
Y - Ytre deg forsikrig
S - Stimuler testing

Våre undersøkelser tyder på at de fleste samtaler mislykkes allerede i løpet av de første 30 sekundene. Ved å (1) starte med fakta reduserer du sannsynligheten for å møte motstand. (2) Del din "historie" om hvordan du opplever de fakta du har beskrevet. (3) Avslutt trinn tre med å spørre f eks: "Hva tenker du?"

Trinn 4 og 5 handler om stil og kan gjøres når som helst i løpet av de tre trinnene. (4) Ytre deg forsiktig kan være å bruke ord som gjør deg mindre bastant i dine uttalelser som "kanskje", "muligens" eller "noen ganger". (5) Å oppmuntre den andre til å utfordre dine synspunkter kan gjøres ved å si f eks "Du ser kanskje dette med andre øyne. Jeg vil gjerne forstå ditt perspektiv."

BELYS øker sannsynligheten for et positivt utfall av samtalen med 65%.

Kilder
Top, E. V. & Grenny, J. (2018). Kultursprik eller kultursprek? , (4), 5. Hentet fra https://www.magma.no/kultursprik-eller-kultursprek 
Top, E. V. (2021). Slik vinner du styrerommet. Oslo: Hegnar media. 

I mer enn ti år har jeg samlet "historier fra styrerommet". Det har gjort meg oppmerksom på hvordan styremedlemmer forteller "historier i styrerommet", og hvilke problemer slike fører til.

I min siste bok, "Slik vinner du styrerommet", zoomer jeg forskningen inn på hvordan styremedlemmer blander virkelighet og fiksjon og kan ta uinformerte beslutninger basert på følelser.

Historier (les: subjektive tolkninger av verden) fortelles på minst tre nivåer: Makro, "lobus medius" og mikro.

Yuval Noah Harari gir eksempler på makro-historier:

Lori Gottlieb gir eksempler på mikro-historier:

I styrerommet fortelles typisk historier i kategorien midt i mellom, eller "lobus medius". Nysgjerrig?

Hegnar Media ville gjerne lage et kort klipp i forbindelse med den siste boken min. Lyden ble ikke helt bra, men den korte introduksjonen får i alle fall frem et poeng. Artig! Første uke ca 1.800 bøker ute.