Adferdsforskningen viser at noen ytterst få samtaler må til for enten å etablere eller ødelegge resultatene vi trenger. "Trygghet" troner øverst når det gjelder å lykkes i slike samtaler.
Har du noen gang visst dypt innerst inne at det er en samtale du burde hatt med en annen person, men så har du kviet deg for å ta den?
Studier viser at de fleste av oss er der. Ikke bare av og til, men stort sett det meste av tiden har vi klart for oss en eller flere samtaler vi vet vi burde tatt.
Studier viser at de fleste av oss er der. Ikke bare av og til, men stort sett det meste av tiden har vi klart for oss en eller flere samtaler vi vet vi burde tatt.
Hva koster det å ikke ta den samtalen? Og hva kommer det av at vi enten unngår den, utsetter eller aldri gjennomfører den? Kan det være fordi vi tidligere har mistet besinnelsen? Eller er det for ubehagelig til at vi tror det er bedre å la være? Føler vi oss usikre, truet eller til og med redde for andres reaksjon?
Noen samtaler er viktigere enn andre
Ringvirkningene av en såkalt "avgjørende samtale" viser seg å kunne være formidable. For det første er det som regel snakk om et gjentagende mønster av adferd som vanligvis gjør liten skade isolert sett, men stor skade i en større sammenheng. Ting gjøres feil, dobbelt og kanskje unødvendig vanskelig. I tillegg kan det føre til frustrasjon, irritasjon og stress. Dette fører i sin tur til at det ofte blir gjort enda flere feil. Kanskje den viktigste konsekvensen av langvarige negative prosesser og konflikter er den nedadgående spiralen som fører til tapt respekt og tillit mellom kolleger? Når en person ikke evner å løfte et omtålig tema på riktig måte har det en tendens til å gro fast og å påvirke alt disse menneskene skal gjøre sammen. Det kan skape en evigvarende brist, slik det var for Mikael da han skulle bistå sin CFO med å kutte kostnader:
(CFO) Det må da være mulig å finne flere kostnader i konsernet som kan kuttes ytterligere?
(Mikael) Vi har holdt på i 4 uker og redusert de faste kostnadene med 2,6 millioner..!
(CFO) Styret ønsker minst 3 millioner innen neste kvartal, Mikael. Vi må i alle fall kutte såpass.
(Mikael) Tja...
(CFO) Hva tenker du på?
(Mikael) Det er faktisk et område vi kunne gjort vesentlige besparelser på...
(CFO) Kom med det!
(Mikael) Det ville tilsvare en innsparing på nærmere 540 tusen kroner årlig.
(CFO) ...og det er?
(Mikael) Vi vedlikeholder i dag to plattformer på IT-siden. Vi har 2.800 ansatte på Microsoft, mens din lille stab, finans, strategi- og virksomhetsstyring og også regnskapsavdelingen på til sammen 42 ansatte på død og liv skal ha Apple produkter. Vi...
(CFO) Ikke prøv deg, Mikael. Let andre steder. Hvilke andre alternativer har du?
Er dette en "avgjørende samtale"? Det er nok det, ja. Historien er tatt fra virkeligheten. Måten Mikael håndterer dette på vil kunne få flere ulike konsekvenser. Ikke bare er det størrelsen på kostnadene som vil bli berørt. De er forholdsvis små i den store sammenhengen. Kan du se det prinsippielle i dette? Hvordan vil dette eksempelvis påvirke forholdet mellom Mikael og CFO'en? Hvis Mikael velger å være konform og å tie, eller om han går i krigen for en viktig sak, vil uansett arbeidsforholdet mellom de to bli preget av tilnærmingen Mikael velger. Glem hva saken egentlig dreier seg om. Poenget er at dersom dette ikke ender opp i en konstruktiv respektfylt dialog vil begges resultater og det de leverer sammen mest sannsynlig bli skadelidende.
Hva er en avgjørende samtale? Det er samtaler som har langtrekkende innvirkning på resultatene. Samtalene som, dersom de ikke gjennomføres "bedre", fører til at "det meste annet" svikter både på kort og lang sikt.
Som vår eldste sønn sa det så godt sist uke: "Hvis ikke du prater det ut, vil det til slutt ramle ut..." Så sant!
Tryggheten avgjør
Hva gjør man for å lykkes i dialogen med den som fremstår som din argeste fiende? Hva gjør vi når det virker som om andre får frem det verste i oss? Mye kunne ha vært sagt om forskernes mange funn, men på toppen av alle kvaliteter virker det som om "trygghet" seirer.
Dersom du klarer å skape tilstrekkelig med trygghet kan du snakke om hva som helst. Det er ikke saken i seg selv som bestemmer hva man kan og ikke kan snakke om, men den grad av trygghet samtalepartene føler som avgjør dialogens kvalitet. Selv de minste og mest ubetydelige problemer har forårsaket store feider, og samtidig har de største problemer blitt løst som om det ikke fantes hinder. Derfor er det viktig å forstå hvordan man skaper trygghet i en samtale. Hvis ikke tar følelsene lett overhånd.
Hvordan skape trygghet?
Den største utløsende årsak til utrygghet antas å være motiv og hensikt. Dersom den andre værer at du egentlig ikke søker felles interesse, men kun egen agenda, hjelper det lite hva annet du måtte gjøre.
Du kan gjøre mye for å renske opp i egne motiver, og det er et kapittel for seg. Klart! Men når så hjertet er på rett plass og du aner at den andre enten fortier et problem eller blir aggressiv, hva da? En god måte å roe gemyttene på kan være å "kontrastere". Hvordan gjør man det?
En kontrast er å først si hva du ikke vil, og dernest hva du vil. En mulig måte å gjøre dette på kan være å følge mønsteret: "Jeg vil ikke... at vi skal være uenige. Jeg vil... bare at vi skal finne en løsning som begge kan være fornøyd med." Dersom samtalen blir stummende stille eller opphetet kan man uansett benytte kontrastering for å skape trygghet, og gjerne flere ganger. Kontrasten bør starte med det den andre gir uttrykk for av bekymringer og smerte. Den gir deg muligheten til kjapt å påpeke at det den andre frykter ikke er noe du ønsker, og samtidig benytter du muligheten til å påpeke nettopp det du ønsker, som er av felles interesse.
Studier viser at denne og andre enkle samtalegrep har umiddelbar effekt på spenningsnivået i en dialog der partene har motstridende interesser. To advarsler til slutt: (1) Dette er ikke en "teknikk" som fungerer uten at du virkelig mener det du sier. (2) Overdreven bruk av kontrastering vil vanligvis virke mot sin hensikt.
Noen samtaler er viktigere enn andre
Ringvirkningene av en såkalt "avgjørende samtale" viser seg å kunne være formidable. For det første er det som regel snakk om et gjentagende mønster av adferd som vanligvis gjør liten skade isolert sett, men stor skade i en større sammenheng. Ting gjøres feil, dobbelt og kanskje unødvendig vanskelig. I tillegg kan det føre til frustrasjon, irritasjon og stress. Dette fører i sin tur til at det ofte blir gjort enda flere feil. Kanskje den viktigste konsekvensen av langvarige negative prosesser og konflikter er den nedadgående spiralen som fører til tapt respekt og tillit mellom kolleger? Når en person ikke evner å løfte et omtålig tema på riktig måte har det en tendens til å gro fast og å påvirke alt disse menneskene skal gjøre sammen. Det kan skape en evigvarende brist, slik det var for Mikael da han skulle bistå sin CFO med å kutte kostnader:
(CFO) Det må da være mulig å finne flere kostnader i konsernet som kan kuttes ytterligere?
(Mikael) Vi har holdt på i 4 uker og redusert de faste kostnadene med 2,6 millioner..!
(CFO) Styret ønsker minst 3 millioner innen neste kvartal, Mikael. Vi må i alle fall kutte såpass.
(Mikael) Tja...
(CFO) Hva tenker du på?
(Mikael) Det er faktisk et område vi kunne gjort vesentlige besparelser på...
(CFO) Kom med det!
(Mikael) Det ville tilsvare en innsparing på nærmere 540 tusen kroner årlig.
(CFO) ...og det er?
(Mikael) Vi vedlikeholder i dag to plattformer på IT-siden. Vi har 2.800 ansatte på Microsoft, mens din lille stab, finans, strategi- og virksomhetsstyring og også regnskapsavdelingen på til sammen 42 ansatte på død og liv skal ha Apple produkter. Vi...
(CFO) Ikke prøv deg, Mikael. Let andre steder. Hvilke andre alternativer har du?
Er dette en "avgjørende samtale"? Det er nok det, ja. Historien er tatt fra virkeligheten. Måten Mikael håndterer dette på vil kunne få flere ulike konsekvenser. Ikke bare er det størrelsen på kostnadene som vil bli berørt. De er forholdsvis små i den store sammenhengen. Kan du se det prinsippielle i dette? Hvordan vil dette eksempelvis påvirke forholdet mellom Mikael og CFO'en? Hvis Mikael velger å være konform og å tie, eller om han går i krigen for en viktig sak, vil uansett arbeidsforholdet mellom de to bli preget av tilnærmingen Mikael velger. Glem hva saken egentlig dreier seg om. Poenget er at dersom dette ikke ender opp i en konstruktiv respektfylt dialog vil begges resultater og det de leverer sammen mest sannsynlig bli skadelidende.
Hva er en avgjørende samtale? Det er samtaler som har langtrekkende innvirkning på resultatene. Samtalene som, dersom de ikke gjennomføres "bedre", fører til at "det meste annet" svikter både på kort og lang sikt.
Som vår eldste sønn sa det så godt sist uke: "Hvis ikke du prater det ut, vil det til slutt ramle ut..." Så sant!
Tryggheten avgjør
Hva gjør man for å lykkes i dialogen med den som fremstår som din argeste fiende? Hva gjør vi når det virker som om andre får frem det verste i oss? Mye kunne ha vært sagt om forskernes mange funn, men på toppen av alle kvaliteter virker det som om "trygghet" seirer.
Dersom du klarer å skape tilstrekkelig med trygghet kan du snakke om hva som helst. Det er ikke saken i seg selv som bestemmer hva man kan og ikke kan snakke om, men den grad av trygghet samtalepartene føler som avgjør dialogens kvalitet. Selv de minste og mest ubetydelige problemer har forårsaket store feider, og samtidig har de største problemer blitt løst som om det ikke fantes hinder. Derfor er det viktig å forstå hvordan man skaper trygghet i en samtale. Hvis ikke tar følelsene lett overhånd.
Hvordan skape trygghet?
Den største utløsende årsak til utrygghet antas å være motiv og hensikt. Dersom den andre værer at du egentlig ikke søker felles interesse, men kun egen agenda, hjelper det lite hva annet du måtte gjøre.
Du kan gjøre mye for å renske opp i egne motiver, og det er et kapittel for seg. Klart! Men når så hjertet er på rett plass og du aner at den andre enten fortier et problem eller blir aggressiv, hva da? En god måte å roe gemyttene på kan være å "kontrastere". Hvordan gjør man det?
En kontrast er å først si hva du ikke vil, og dernest hva du vil. En mulig måte å gjøre dette på kan være å følge mønsteret: "Jeg vil ikke... at vi skal være uenige. Jeg vil... bare at vi skal finne en løsning som begge kan være fornøyd med." Dersom samtalen blir stummende stille eller opphetet kan man uansett benytte kontrastering for å skape trygghet, og gjerne flere ganger. Kontrasten bør starte med det den andre gir uttrykk for av bekymringer og smerte. Den gir deg muligheten til kjapt å påpeke at det den andre frykter ikke er noe du ønsker, og samtidig benytter du muligheten til å påpeke nettopp det du ønsker, som er av felles interesse.
Studier viser at denne og andre enkle samtalegrep har umiddelbar effekt på spenningsnivået i en dialog der partene har motstridende interesser. To advarsler til slutt: (1) Dette er ikke en "teknikk" som fungerer uten at du virkelig mener det du sier. (2) Overdreven bruk av kontrastering vil vanligvis virke mot sin hensikt.
https://orcid.org/0000-0003-0376-1297
RSS Feed