Har du noen gang samarbeidet med en person som har et hygiene-problem? En som lukter vondt? Denne uken fasiliterte jeg en ledergruppe og brukte hygiene og lukt som et eksempel på en mulig viktig samtale. Det tok ikke lange tiden før det ble tydelig at dette var blink. De så på hverandre. De visste hva den andre tenkte: "Ja, vi har noen slike tilfeller," smilte de. "Og hva har dere gjort med det?" spurte jeg. Alle var enige om at det var på tide å ta disse og flere andre samtaler. Nå er kanskje ikke hygiene det beste eksemplet, men tror du at følgende kan være riktig? "Det som hindrer resultatene er de viktige samtalene. De samtalene du kvier deg for å ta." |
"The bottom line is this: If you don't talk it out, you will act it out." (Joseph Grenny)
De fleste av oss (dvs 84%) lar ømfintlige saker ligge fordi vi tror at vi må velge mellom enten å ha et godt forhold til en annen person eller å løse et problem. Dette er lært adferd. Hvor tidlig lærer vi dette?
I flere undersøkelser med små barn stillte man seg spørsmålet: "Vil barna si sannheten når vennskapet står på spill?" Det er generelt antatt at barn sier tingene som de er, uten filtre. Her er en av testene man gjentok med gjentatte samme utfall:
En liten gutt delte to sjokoladekaker med vennene sine og spurte hvilken de syntes smakte best. Den han selv hadde bakt var laget med salt i stedet for sukker. Den andre kaken var vanlig kake med sukker. Mer enn 90% av barna svarte at kaken med salt smakte best, på tross av de merkeligste grimaser. Det kan virke som at selv barn hensyntar forholdet til andre. Selv barn velger å lyve til fordel for vennskapet. Hva lærer vi av dette? Hva betyr dette for resultatene på jobben?
Studier indikerer at det har alt å si for resultatene. "Viktige samtaler" er muligens den ene tingen som for alvor står i veien for nødvendige endringer, mål og resultater. Det er ikke så mye struktur, organisering eller prosesser som det er de få nøkkelpersonene som bare ikke gjør det de burde. Noen må konfrontere dem. Tør du å løfte temaet?
De fleste av oss velger idioti
Så til poenget! Bare en brøkdel av oss evner å unngå "idiotens valg". Og hva er det valget? Å enten unnvike eller angripe. Verken "unnvike eller angripe" gir ønsket effekt, men nesten alle går vi for en av de to. Dette gir seg utslag i all slags uheldig adferd, fra sladder og furting til sarkasme og sårende bemerkninger.