Viljestyrke som eneste strategi er sjelden grunnen til at du lykkes! Vår forskning viser at måloppnåelse, endringer og resultater skyldes en mix av ulike faktorer. De smarte satser på mer enn bare viljestyrken og bruker den til å skape bedre forutsetninger.
I går oppdaterte jeg LinkedIn-statusen med resultatet av en enkel måling...
Studier: Å lage en skriftlig plan øker sannsynligheten for å lykkes med ca 30%.
Hyggelig og spennende utfordrende kommentar...
Egen-analyse: Sunt bondevett og godt humør øker sannsynligheten for å lykkes med ca 90%...
Dette er et så fantastisk innspill nettopp fordi det oppsummerer det våre undersøkelser viser at vi tror:
Hvis jeg bare vil det sterkt nok går det bra! (Og motsatt...)
Dersom jeg mislykkes er det fordi jeg ikke er sterk nok.
Statistikken ser ut til å vise at dette ikke er riktig, verken for én person eller flere.
Dersom «sunt bondevett» og «godt humør» er å tolke som viljestyrke er dette nettopp det svakhetspunktet der vi lurer oss selv. Viljestyrke får altfor ofte æren for at vi lykkes. Den får også altfor ofte skylden for at vi mislykkes.
Selvsagt er sunn fornuft og godt humør viktig, men siden disse er vanskelige å måle, og også fordi viljestyrke som eneste strategi fører til at mer enn 90% av endringsprosjekter svikter (også våre nyttårsforsetter og mål) kan det se ut til at det faktisk er motsatt; nemlig at i de tilfellene der vi satser på egne krefter går det stort sett galt. Det er det de fleste av oss gjør og derfor mislykkes vi, igjen og igjen!
Heldigvis finnes det som alltid lykkelige unntak, selv om de fleste unntak viser seg å stadfeste normalen når vi ser på empirien bak hvert enkelt tilfelle. Så, hva kan være løsningen?
En mer riktig virkelighetsforståelse
Det er snarere slik at vi lykkes fordi omstendighetene ligger til rette for det, eller at vi mislykkes fordi det er mange andre krefter som jobber mot oss.
Dersom «sunt bondevett» og «godt humør» er å tolke som viljestyrke er dette nettopp det svakhetspunktet der vi lurer oss selv. Viljestyrke får altfor ofte æren for at vi lykkes. Den får også altfor ofte skylden for at vi mislykkes.
Selvsagt er sunn fornuft og godt humør viktig, men siden disse er vanskelige å måle, og også fordi viljestyrke som eneste strategi fører til at mer enn 90% av endringsprosjekter svikter (også våre nyttårsforsetter og mål) kan det se ut til at det faktisk er motsatt; nemlig at i de tilfellene der vi satser på egne krefter går det stort sett galt. Det er det de fleste av oss gjør og derfor mislykkes vi, igjen og igjen!
Heldigvis finnes det som alltid lykkelige unntak, selv om de fleste unntak viser seg å stadfeste normalen når vi ser på empirien bak hvert enkelt tilfelle. Så, hva kan være løsningen?
En mer riktig virkelighetsforståelse
Det er snarere slik at vi lykkes fordi omstendighetene ligger til rette for det, eller at vi mislykkes fordi det er mange andre krefter som jobber mot oss.
Dersom vi anerkjenner helheten, et mer komplekst bilde, innser vi at viljestyrke bare er en av mange viktige komponenter som gir resultater. I vårt ledertuviklingsprogram har vi i VitalSmarts kategorisert disse i seks typer eller kategorier.
Det viser seg at dersom vi ikke iverksetter mer enn ett tiltak for å nå et mål er det derfor minst 5 andre krefter som automatisk jobber mot oss. Logikken er at vi over tid har kommet i et mønster der vi selv, menneskene vi er sammen med og omgivelsene støtter det vi i dag gjør. Alt støtter altså status quo.
Når vi så med entusiasme, sinne eller glød bestemmer oss for å gjøre noe annerledes, sloss vi forgjeves mot et hav av andre krefter som til slutt overmanner oss. En smartere måte å ta tak i utfordringen på er å investere den første lidenskapen vi føler til å forandre så mye som mulig av det som jobber mot oss.
Dette er så viktig og har så store konsekvenser på alle området at det har utviklet seg til en egen vitenskap de siste 30 årene. MIT-rapporten som viser 10X resultater når disse prinsippene anvendes er fascinerende lesning. (Se også medieklippet nederst.)
Det viser seg at dersom vi ikke iverksetter mer enn ett tiltak for å nå et mål er det derfor minst 5 andre krefter som automatisk jobber mot oss. Logikken er at vi over tid har kommet i et mønster der vi selv, menneskene vi er sammen med og omgivelsene støtter det vi i dag gjør. Alt støtter altså status quo.
Når vi så med entusiasme, sinne eller glød bestemmer oss for å gjøre noe annerledes, sloss vi forgjeves mot et hav av andre krefter som til slutt overmanner oss. En smartere måte å ta tak i utfordringen på er å investere den første lidenskapen vi føler til å forandre så mye som mulig av det som jobber mot oss.
Dette er så viktig og har så store konsekvenser på alle området at det har utviklet seg til en egen vitenskap de siste 30 årene. MIT-rapporten som viser 10X resultater når disse prinsippene anvendes er fascinerende lesning. (Se også medieklippet nederst.)
En måte å jobbe med målarbeid, endringsprosjekter og resultat-oppnåelse kan være å se på det som tautrekking. Selvsagt kan man sloss med stor viljestyrke. Likevel ville det være mer fornuftig dersom man før drakampen overtaler motstanderne til å bytte side. Slik påvirkes også alle resultater vi ønsker.
Det kan virke som om den største og mest grunnleggende feilen vi gjør i målarbeid og i ledelse generelt er å sette for mange mål og å tenke: Hva kan jeg minimum gjøre for å lykkes?
Det kan virke som om den største og mest grunnleggende feilen vi gjør i målarbeid og i ledelse generelt er å sette for mange mål og å tenke: Hva kan jeg minimum gjøre for å lykkes?
Dette er ikke fokus. Dette fører ikke til bedre resultater. Derimot anbefaler vi å sette færre og mer spesifikke mål. Finn ut hvilken nøkkeladferd som får det meste til å falle på plass og så setter du alle krefter inn på å endre nettopp den adferden. Det er når vi overinvesterer i å endre de få (ofte små) handlingene at vi lykkes.
RSS Feed
