…og vi trenger ofte hjelp av andre. Her er en opplevelse jeg har delt i mange ulike land og kulturer, og den er egentlig litt flau, men jeg vet den treffer.
1) Vi sitter fast i eksisterende tankemønstre
Jeg kjørte bilen og tenkte på mitt livs viktigste prosjekt: "Hvis vi får til dette, så er alle problemer løst." Og i samme øyeblikk tenkte jeg selvsagt på Kristin*: "Hvorfor i all verden får jeg ikke bevegelse i den damen? Alt står og faller på henne. Er det mulig å være så tafatt?"
2) Tenk nytt og tenk annerledes
Jeg kunne merke at jeg fikk adrenalin. Mer og mer. Heldigvis har jeg trent på slike hendelser. Jeg ble selvbevisst: "Hvorfor får jeg så sterke følelser av irritasjon? Jo, jeg tenker på ting jeg ikke vet sikkert. Derfor blir jeg opprømt. Jeg korrigerte: "Tror jeg oppriktig at Kristin er en god person og vil oss vel?"
Den første refleksjonen var skummelt ondsinnet: "Nei, hun gidder ikke og er bare opptatt av seg selv og mest mulig fritid. Hun er snill mot familie og venner, men nedprioriterer meg." Au da! Jeg visste umiddelbart hva oppgaven var. Mitt tankesett var preget av å tolke henne negativt.
3) Slutt å gjette. Juster sannheten med en samtale
Selv om jeg kunne ha rett, lå ansvaret hos meg. Det var min oppgave å ta kontakt: "OK, så hva om Kristin ikke bryr seg? Om noen skal redde henne, så er det meg." Allerede var tanken litt mer positiv, men fremdeles hadde jeg adrenalin. Jeg fortsatte å spille djevelens advokat med meg selv: "Når du ringer, kommer du til å bli overrasket over at det finnes gode grunner til at hun ikke har engasjert seg."
Jeg fikk tilbake hodet. Det ble rødt lys i trafikken, og jeg slo nummeret til Kristin: "Hei, Kristin!" Vi utvekslet noen ord. Så gikk jeg rett på sak: "Vi har ikke snakket sammen siden siste møte, og jeg må innrømme at jeg trodde du kom til å sende en epost eller SMS med oppdatering. Hva skjer?" (Jeg innrømmer at jeg var fornøyd med meg selv som ikke felte dom over situasjonen.)
Nå hørte jeg for første gang at stemmen vibrerte litt: "Jo, det var det jeg skulle si: Faren min døde på søndag, og jeg har ikke vært meg selv siden..."
4) Paradigmeskiftene vi trenger
Det ble en sterk og meningsfylt samtale. Kan du forestille deg hva jeg følte? Mest av alt var jeg lettet over at Kristin fikk dele sine følelser og at jeg kunne være en støtte i hennes vanskelige situasjon.
Jeg forsto litt bedre hennes liv, hennes følelser og perspektiv. Jeg ble fylt av et ønske om å være god og tålmodig. Da vi avsluttet, var rollene snudd: "Jeg skal få snakket med... Jeg skal følge opp...," sa Kristin. "Nei, nei, du må jo ingen verdens ting," svarte jeg, men hun var bestemt på å gjøre en innsats.
Fra små til store gjennombrudd
Ironisk nok er nettopp slike små hendelser ofte forløperen til betydningsfulle gjennombrudd. Før vi kan ha gjennombrudd i teamet, må vi ha gjennombrudd i relasjoner. Og før vi kan ha gjennombrudd i organisasjonen og markedet, må teamet fungere; litt som når man kaster en stein i vannet. Ringvirkningene av relasjoner brer seg raskt, enten positivt eller negativt.
Dette er bare 10% av budskapet om hvordan man får gjennombrudd, men det er en svært viktig forutsetning. Lær mer om gjennombruddsledelse på USN mars 2026.
* Navnet Kristin er endret for at den omtalte personen skal være anonymisert.
1) Vi sitter fast i eksisterende tankemønstre
Jeg kjørte bilen og tenkte på mitt livs viktigste prosjekt: "Hvis vi får til dette, så er alle problemer løst." Og i samme øyeblikk tenkte jeg selvsagt på Kristin*: "Hvorfor i all verden får jeg ikke bevegelse i den damen? Alt står og faller på henne. Er det mulig å være så tafatt?"
2) Tenk nytt og tenk annerledes
Jeg kunne merke at jeg fikk adrenalin. Mer og mer. Heldigvis har jeg trent på slike hendelser. Jeg ble selvbevisst: "Hvorfor får jeg så sterke følelser av irritasjon? Jo, jeg tenker på ting jeg ikke vet sikkert. Derfor blir jeg opprømt. Jeg korrigerte: "Tror jeg oppriktig at Kristin er en god person og vil oss vel?"
Den første refleksjonen var skummelt ondsinnet: "Nei, hun gidder ikke og er bare opptatt av seg selv og mest mulig fritid. Hun er snill mot familie og venner, men nedprioriterer meg." Au da! Jeg visste umiddelbart hva oppgaven var. Mitt tankesett var preget av å tolke henne negativt.
3) Slutt å gjette. Juster sannheten med en samtale
Selv om jeg kunne ha rett, lå ansvaret hos meg. Det var min oppgave å ta kontakt: "OK, så hva om Kristin ikke bryr seg? Om noen skal redde henne, så er det meg." Allerede var tanken litt mer positiv, men fremdeles hadde jeg adrenalin. Jeg fortsatte å spille djevelens advokat med meg selv: "Når du ringer, kommer du til å bli overrasket over at det finnes gode grunner til at hun ikke har engasjert seg."
Jeg fikk tilbake hodet. Det ble rødt lys i trafikken, og jeg slo nummeret til Kristin: "Hei, Kristin!" Vi utvekslet noen ord. Så gikk jeg rett på sak: "Vi har ikke snakket sammen siden siste møte, og jeg må innrømme at jeg trodde du kom til å sende en epost eller SMS med oppdatering. Hva skjer?" (Jeg innrømmer at jeg var fornøyd med meg selv som ikke felte dom over situasjonen.)
Nå hørte jeg for første gang at stemmen vibrerte litt: "Jo, det var det jeg skulle si: Faren min døde på søndag, og jeg har ikke vært meg selv siden..."
4) Paradigmeskiftene vi trenger
Det ble en sterk og meningsfylt samtale. Kan du forestille deg hva jeg følte? Mest av alt var jeg lettet over at Kristin fikk dele sine følelser og at jeg kunne være en støtte i hennes vanskelige situasjon.
Jeg forsto litt bedre hennes liv, hennes følelser og perspektiv. Jeg ble fylt av et ønske om å være god og tålmodig. Da vi avsluttet, var rollene snudd: "Jeg skal få snakket med... Jeg skal følge opp...," sa Kristin. "Nei, nei, du må jo ingen verdens ting," svarte jeg, men hun var bestemt på å gjøre en innsats.
Fra små til store gjennombrudd
Ironisk nok er nettopp slike små hendelser ofte forløperen til betydningsfulle gjennombrudd. Før vi kan ha gjennombrudd i teamet, må vi ha gjennombrudd i relasjoner. Og før vi kan ha gjennombrudd i organisasjonen og markedet, må teamet fungere; litt som når man kaster en stein i vannet. Ringvirkningene av relasjoner brer seg raskt, enten positivt eller negativt.
Dette er bare 10% av budskapet om hvordan man får gjennombrudd, men det er en svært viktig forutsetning. Lær mer om gjennombruddsledelse på USN mars 2026.
* Navnet Kristin er endret for at den omtalte personen skal være anonymisert.
