Hvorfor er det slik at jeg lettere tar råd fra en person, men med større smerte fra en annen?
Det kan sikkert være mange grunner, men la oss holde det enkelt. Jeg føler at vedkommende vil meg vel. Derfor evaluerer jeg meg selv: Hvordan kan jeg justere motivasjonen min før jeg gir andre råd? Har jeg et edelt motiv? Er jeg drevet av omtanke for den enkelte? Hva er det jeg egentlig vil?