Hjernen stimuleres av musikk og variasjon i omgivelser

I dag var jeg på enda en sykletur med min egen mor og datter. La meg dele noen betraktninger...

I flere år har jeg sunget barnesanger sammen med eldre hver lørdag morgen på et sykehjem. Opplevelsen er like fantastisk hver gang. Ingenting har en så forbløffende opplivende effekt på demens som musikk. Gleden man ser i øynene kan ikke beskrives.

Noe så enkelt som en gitar og litt rytme er alt man trenger for at hjernen skrus på; identiteten og menneskeverdet kommer tilbake. For meg har kjærligheten til den enkelte vært motivasjonen. Å hilse på ved navn før sangen har en annen smak enn etter at vi har sunget. Et lite øyeblikk er de tilbake. Smilet i ansiktet sier alt. Når vi synger "Lille Petter edderkopp" kan man se at hendene knyter seg når muskulaturen kommer til live. Rytmefoten våkner. Samtalene blir meningsfylt og minner strømmer frem. Tilfredsstillelsen er enorm, for alle.

Nye omgivelser ser ut til å gjøre mye av det samme. Når vi som tre generasjoner på samme sykkel får litt vind i håret, puster inn frisk luft og får nye synsinntrykk og variasjon er det lettere å dele tanker og følelser. Jeg er takknemlig for disse stundene, som gir livet dyp mening.

Og dersom jeg skulle gjort meg noen betraktninger som forsker: Om ikke lenge kommer jeg til å investere tid og krefter i å dokumentere empirisk hvor verdifullt slike aktiviteter er for enkeltpersoner og samfunnet.

p.s. Visste du at muligheten til å ta med en hvilken som helst (ensom) eldre person er lett og gratis tilgjengelig for deg og dine når som helst via www.book2go.bike. Det finnes mange muligheter i Grenland. Ta turen nå!